Velg riktige sykkeldekk Riktig dekkvalg avgjør både feste og rulleegenskaper, og er like viktig enten du driver med stisykling eller deltar i terrengritt.
La oss sykle for miljøet Har du tenkt på hvor mye dødtid du sitter i bilen? Hvor mange av de kortere kjøreturene du kunne brukt sykkelen i stedet for bil?
Hekta på 29" Første terrengtur på ny Xeed CRB 2 TwoNine 29". Sneik meg unna litt tidligere fra jobb for å hente noen testdekk, samt gjøre meg klar for årets første stitur.
Ida Malene i Grenserittet og Birkebeinerrittet Jeg hadde i hele år gledet meg til at det skulle bli august og tid for Grenserittet. Ekstra morsomt var det at alt av utstyr virket som det skulle i ukene før. Jeg merket at det begynte å klø i beina etter å sykle fort.
Ida Malene i Grenserittet og Birkebeinerrittet Jeg hadde i hele år gledet meg til at det skulle bli august og tid for Grenserittet. Ekstra morsomt var det at alt av utstyr virket som det skulle i ukene før. Jeg merket at det begynte å klø i beina etter å sykle fort.
Dekkvalget viktig i Grenserittet Jeg hadde på forhånd tenkt en del på dekkvalg, og endte opp med Continental Race King 2.0 bak og Schwalbe Furious Fred foran. Rulleevnen i Furious Fred er veldig bra og Race King ruller også godt samtidig som det gir godt grep på sleipt, vått fjell. Jeg startet i pulje 9, og hadde en plan om å legge meg langt framme i starten. Det tok ikke langt tid før jeg visste at jeg hadde en god dag, og alt var bare morsomt. Skikkelig deilig å trampe på oppover og legge seg nesten ned på styret i nedoverbakkene.
Sleipe fjellknauser Et av de absolutte høydepunktene var følelsen av å kunne suse oppover de sleipe "fjellknausene", og passere alle de fortvilte syklistene med fullstendig innbakte dekk. Det beste av alt var å kunne trå til skikkelig de siste par kilometerne og komme i mål til andreplass i K17-19, og litt senere finne ut at jeg kun var 36 minutter bak vinneren i Kvinner Senior Elite (Heidi Sandstø).
Birkebeinerrittet Etter Grenserittet var det på tide å tenke på Birkebeinerrittet. Jeg prøvde å holde godfølelsen og formen oppe, noe jeg var litt tvilende til om jeg hadde fått til da jeg stod på startstreken. Jeg var derfor ganske spent på å få testet hvordan formen egentlig var. Med overskyet, tåkete, regntungt og ikke spesielt varmt vær hadde værgudene gjort sitt for at jeg skulle få en bra dag på sykkelsetet, og når jeg visste utstyret også var som det skulle, var det opp til meg. Jeg startet i pulje 19 (Kvinner Elite) hvor det gikk veldig rolig til å begynne med. Et stykke på vei opp mot Skramstad satte de beste damene opp farten, og feltet sprakk opp. Jeg ble da kjørende alene, helt til det begynte å gå nedover et lite stykke etter Skramstad.
Hyggelig opplevelse i rosinbakken Underveis var det bare å kjøre på. Jeg visste godt hvilke bakker jeg kunne kjøre på i og hvilke jeg måtte ha en litt mer ydmyk holdning til. Rosinbakken ble en mye hyggeligere opplevelse i år enn i fjor, og de andre bakkene opp til Storåsen var også grei skuring. Så var det tid for dagens høydepunkt nedover på asfalten gjennom Sjusjøen. Rett etter å ha tatt av fra asfalten tok jeg igjen en i K18-19, og følte det ble nødvendig å tråkke på litt ekstra, i og med at jeg visste det kunne stå om pallplass. 13 km til mål, og jeg lå sammen med to mannfolk med en luke på et par hundre meter tilbake til hun i klassen min. I de siste svingene nedover før ballettbakken kommer hun forbi, men jeg biter meg fast og passerer i innersving litt senere. Spørsmålet om hvorvidt bremsene skulle benyttes eller ei nedover ballettbakken var ikke noe vanskelig å svare på, men da jeg merket forhjulet mitt løsnet ble jeg pent nødt til å bruke dem litt likevel. De siste kreftene ble brukt på de siste 300 meterne inn mot mål, og jeg kunne glad og fornøyd krysse mållinjen på tredjeplass i K18-19. Var litt i underkant av 40 min bak vinneren i K Elite, og ca seks minutter bak førsteplassen i min aldersklasse.
Hilsen Ida Malene Thomsen (som nå bor i Trondheim og nettopp har begynt på 1. året av et masterstudium i tekniske geofag ved NTNU).