Høiåsrittet 2011. Foto:Privat

Her er hans egne ord:
- Høiåsrittet 2011 skulle bli det første terrengrittet for sesongen. Forventningene til egen form var store og spenningen til å ta og føle på. Flemming Kristiansen og jeg hadde snakket sammen på forhånd om å kjøre hardt for å håpe på å komme av gårde. Ut fra start gikk det moderat i noen kilometer, før jeg satte fart med et rykk og forsøkte meg. Flemming fulgte opp og vi kjørte hardt i perioder. Når det sto igjen syv kilometer ble åtte mann til fem. Jeg var blant disse og det ble holdt stor fart på asfaltpartiet inn mot avslutningen. Beina hadde vert fine hele veien, men halvveis opp mot Høiås ble det rykket i en bratt stigning. Jeg måtte dessverre slippe noen meter og klarte ikke å ta igjen teten. Kjørte jevnt inn mot mål og klarte nesten å ta igjen Brede (fra Halden), men måtte ta til takke med fjerdeplass totalt.

H12 – 12 timers lagkonkurranse
Det er deilig å være Norsk i Danmark, i hvert fall når man vinner. Lørdag 7. mai gikk arrangementet H12 av stabelen på Isterød utenfor København. Arrangøren skilter med Nordens største 12 timers mountainbikeevent. Rittet var fulltegnet med 1075 deltagere etter kort tid og mange av de danske toppsyklistene var på startlisten. Med min kompis Flemmings danske pass ble Sindre Ness, Flemming Kristiansen og jeg invitert til å kjøre for Hansens Fløteis. Med oss på laget fikk vi en av den sterkeste danske MTB damene, Kristine Nørgård, og forventningen til de norske ”drengene” ble skrudd opp. Værgudene var med oss og solkremen måtte frem. Løypen, publikum og discorytmene var upåklagelige. Alt lå til rette for en perfekt dag på sykkelen.

Det var fellestart klokken 09.00 og vi sendte Flemming ut som første mann. Strategien var at vi kjørte en og en runde mens Kristine ville kjøre to om gangen. Det sto mellom oss og Team Hareskov og først rundt sekstiden på ettermiddagen skjønte vi at vi hadde koblet grepet med et par minutter. Når vi vekslet klokken 20.00 var det klart at vi hadde maks to runder igjen før målgang klokken 21.00. Fokus var nå på å unngå uhell, både Flemming og Sindre hadde vært over styret tidligere og det måtte vi for all del unngå. Når jeg la ut på siste runde ledet vi med to minutter. Så all energi ble brukt opp og vi økte ledelsen. Utrolig deilig å kunne krysse mållinjen som førstemann og bare motta hyllesten. Etter premieutdeling og ”sjampis” var det blåmandag med bobil hjem til Mysen, Spydeberg og Oslo.

Vestmarkrittet
Årets første Norgescup for min del ble Vestmarksrittet. Det kriblet i kroppen før start, da jeg var usikker på egen form. Helgen før måtte jeg avlyse Montebellorittet pga feber og sår hals. Ikke den beste oppladningen, men jeg trengte en skikkelig gjennomkjøring nå. Det satt en voldsom fart på asfalten og feltet spredte seg raskt. Jeg hang med teten, men kjente at det kostet. Ute i terrenget ble det mye slag på sykkel og hjul og dessverre så fikk jeg to kjedelåsinger allerede i det første skogspartiet. Mistet utrolig mange plasser på dette og ble nå jagende bakfra. Som om ikke dette var nok, så fikk jeg tre punkteringer. Med en slange på lommen, ble det mye venting. Kjørte jevnt på siste runden og tok igjen flere ryttere. Dette gir alltid en god følelse og dermed ny motivasjon for videre trening.

Mvh
Per Øyvind Alvim