Siste nyheter
Seedingritt for Birkebeinerrittet
Vil du prøve å få deg en bedre startposisjon i årets Birkebeinerritt?
Følgende ritt teller som seedingritt.
Vil du prøve å få deg en bedre startposisjon i årets Birkebeinerritt?
Følgende ritt teller som seedingritt.
Velg riktige sykkeldekk
Riktig dekkvalg avgjør både feste og rulleegenskaper, og er like viktig
enten du driver med stisykling eller deltar i terrengritt.
Riktig dekkvalg avgjør både feste og rulleegenskaper, og er like viktig
enten du driver med stisykling eller deltar i terrengritt.
La oss sykle for miljøet
Har du tenkt på hvor mye dødtid du sitter i bilen? Hvor mange av de
kortere kjøreturene du kunne brukt sykkelen i stedet for bil?
Har du tenkt på hvor mye dødtid du sitter i bilen? Hvor mange av de
kortere kjøreturene du kunne brukt sykkelen i stedet for bil?
Hekta på 29"
Første terrengtur på ny Xeed CRB 2 TwoNine 29". Sneik meg unna litt
tidligere fra jobb for å hente noen testdekk, samt gjøre meg klar for årets
første stitur.
Første terrengtur på ny Xeed CRB 2 TwoNine 29". Sneik meg unna litt
tidligere fra jobb for å hente noen testdekk, samt gjøre meg klar for årets
første stitur.
Bra sesong for Per Øyvind
Xeed-syklist Per Øyvind Alvim har hatt en god sesong med blant annet sjuendeplass i Moratråkket. Her er hans egne ord.
Xeed-syklist Per Øyvind Alvim har hatt en god sesong med blant annet sjuendeplass i Moratråkket. Her er hans egne ord.
Ida Malene i Grenserittet og Birkebeinerrittet
Jeg hadde i hele år gledet meg til at det skulle bli august og tid for Grenserittet. Ekstra morsomt var det at alt av utstyr virket som det skulle i ukene før. Jeg merket at det begynte å klø i beina etter å sykle fort.
Jeg hadde i hele år gledet meg til at det skulle bli august og tid for Grenserittet. Ekstra morsomt var det at alt av utstyr virket som det skulle i ukene før. Jeg merket at det begynte å klø i beina etter å sykle fort.
Sesongen 2010 – Per Øyvind Alvim
Per Øyvind er en av våre Xeed teamsyklister. Her er en rapport fra sesongen 2010 og hvordan den ble for hans del.
- Året 2010 startet vel verst tenkelig. Lekte meg i slalåmbakken på nyttårsaften 2009 og det endte med ribbensbrudd og treningsfri i åtte uker. Ikke veldig heldig når en skal starte oppkjøringen til en ny sesong... Dette førte til at jeg kom noe senere i gang med sesongforberedelsene enn planlagt og dermed uteble resultatene på vårsesongen. Hadde noen brukbare ritt, men merket på hele kroppen at trøkket ikke var der. Var lenge med tetgruppen i Høiåsrittet, men måtte ta til takke med en 3.plass i klassen denne gangen. I Ormtjernrittet fungerte kroppen noe bedre og jeg var lenge med i en firemannsgruppe, men måtte gi slipp ca halvveis. Havnet da sammen med Bjørn Morten Gjellebekk fra Sarpsborg SK. Tråkket fra han mot slutten, men været hadde gjort avslutningen såpeglatt, jeg feilberegnet hastigheten og måtte legge meg nedpå en tur. Dermed kom Bjørn og tok meg på de siste meterne før mål. Surt, men en god gjennomkjøring ble det (4.plass).
- I sommerferien reiste jeg på en tre ukers tur til Bolivia med familien, og dermed ble det lite konkurranser. Men jeg fikk trent litt i høyden. Det var utrolig tungt i starten og kroppen måtte bruke tid på å vende seg til høyden. Fikk noen gode løpeturer på slutten av ferien og det gjorde godt.
- Vel hjemme igjen ble fokus rettet mot Grenserittet. Et av sesongens store høydepunkt sammen med birken. Resultatene mine fra tidligere år gjorde at jeg ble seedet inn i elitegruppen. Ut fra start gikk det fryktelig fort og feltet sprakk opp tidlig. I år som de fleste ganger jeg har vært med (10.gang i år), ble det en velt i starten rett etter at masterbilen slipper. Utrolig mye vingling og kniving om plassene. Kroppen fungerte utrolig bra denne dagen og jeg kjørte kanskje over evne en periode. Var langt fremme og kjempet om en veldig god plassering. Dessverre klarte en av konkurrentene å tverre sykkelen inne i et stiparti og dermed mistet jeg og noen til gruppen vi lå i. Dette var noen km før grensen. Ble da liggende i et lite vakuum, men kroppen var fin og jeg tenkte at jeg må kjøre jevnt hele tiden og håpe jeg kunne utnytte utforferdighetene mine i skogspartiet ved grensen og rett etter grensen.
- Ganske riktig, jeg fikk betalt for min tålmodighet. Tok først igjen en rytter i skogen mot grensen og sammen klarte vi å kjøre inn gruppen foran oss ned asfalten etter grensepassering. Det føltes godt og nå tenkte jeg at jeg måtte pakke meg litt inn og hente krefter til resten av løpet. Slik skulle det ikke gå denne dagen. I et lite skogsparti før Prestebakke sov jeg nok litt og klarte å få setet så hardt opp mot baken at det nesten svartnet for meg. Hadde problemer med å trøkke en liten stund og dermed reiste den store gruppen i fra meg. Nå hadde jeg ingen mulighet til å hente den inn igjen. Jeg måtte kjøre mitt løp og det ble over 10 km aleine før neste gruppe tok meg igjen. Hang meg på disse, men skjønte at dette kom til å bli tungt. Var med denne gruppen til det sto igjen ca 10 km av rittet, men da var det slutt og jeg fullførte aleine inn til mål. Tiden ble 2.34.57 og 10.plass i klassen.
- Etter denne lille oppturen, ble fokus rettet mot kanskje året store høydepunkt; Birken. Jeg innledet et veldig godt samarbeid med Flemming Kristiansen fra Spydeberg. Vi kjørte noen knalløkter på sykkelen med fokus på birken. Optimismen var stor når vi satte oss i bilen og kjørte opp mot Rena, men været var ikke på den beste siden i år heller. (Jeg sa i 2009 at det ikke kunne bli verre, noen ord jeg måtte svelge etter birken 2010…)
- Eliteklassen startet kl 15.00 i kaldt regnvær på Rena. Allerede på vei opp mot Skramstadsetra skjønte jeg at dette blir ingen god ”Grenseritt-følelse”. Hard jobbing med hode og bein fra første tråkk. Kom inn i en bra gruppe etter ”trillepartiet” og var med og kjørte aktivt hele veien. Opp mot Midtfjell begynte de første problemene for meg, men jeg beit tenna sammen og hang med gruppa over toppen. Tung i beina og litt nedpsyket jobbet jeg meg videre over fjellet. Prøvde å spise og drikke godt nå. Det var ikke lett, da fingrene var stive i kulda og øynene nesten gjengrodde av grus og dritt. Rosinbakken ble akkurat så hard som mange frykter. Måtte slippe gruppen tidlig og dermed var jeg aleine igjen. Kjørte jevnt og fint etter dette. Ble ikke tatt igjen av noen, man jeg klarte heller aldri å ta igjen gruppen min. Mye hard jobbing brakte meg i mål for 15. gang og tiden ble 3.13.34. Dette holdt til en 31. plass i klassen.
Jeg er nå i full gang mot en ny sesong og ligger bedre an enn noensinne. Dette lover bra, så jeg får håpe jeg holder meg frisk og skadefri.
Mvh
En storfornøyd XEED syklist,
Per Øyvind er en av våre Xeed teamsyklister. Her er en rapport fra sesongen 2010 og hvordan den ble for hans del.
- Året 2010 startet vel verst tenkelig. Lekte meg i slalåmbakken på nyttårsaften 2009 og det endte med ribbensbrudd og treningsfri i åtte uker. Ikke veldig heldig når en skal starte oppkjøringen til en ny sesong... Dette førte til at jeg kom noe senere i gang med sesongforberedelsene enn planlagt og dermed uteble resultatene på vårsesongen. Hadde noen brukbare ritt, men merket på hele kroppen at trøkket ikke var der. Var lenge med tetgruppen i Høiåsrittet, men måtte ta til takke med en 3.plass i klassen denne gangen. I Ormtjernrittet fungerte kroppen noe bedre og jeg var lenge med i en firemannsgruppe, men måtte gi slipp ca halvveis. Havnet da sammen med Bjørn Morten Gjellebekk fra Sarpsborg SK. Tråkket fra han mot slutten, men været hadde gjort avslutningen såpeglatt, jeg feilberegnet hastigheten og måtte legge meg nedpå en tur. Dermed kom Bjørn og tok meg på de siste meterne før mål. Surt, men en god gjennomkjøring ble det (4.plass).
- I sommerferien reiste jeg på en tre ukers tur til Bolivia med familien, og dermed ble det lite konkurranser. Men jeg fikk trent litt i høyden. Det var utrolig tungt i starten og kroppen måtte bruke tid på å vende seg til høyden. Fikk noen gode løpeturer på slutten av ferien og det gjorde godt.
- Vel hjemme igjen ble fokus rettet mot Grenserittet. Et av sesongens store høydepunkt sammen med birken. Resultatene mine fra tidligere år gjorde at jeg ble seedet inn i elitegruppen. Ut fra start gikk det fryktelig fort og feltet sprakk opp tidlig. I år som de fleste ganger jeg har vært med (10.gang i år), ble det en velt i starten rett etter at masterbilen slipper. Utrolig mye vingling og kniving om plassene. Kroppen fungerte utrolig bra denne dagen og jeg kjørte kanskje over evne en periode. Var langt fremme og kjempet om en veldig god plassering. Dessverre klarte en av konkurrentene å tverre sykkelen inne i et stiparti og dermed mistet jeg og noen til gruppen vi lå i. Dette var noen km før grensen. Ble da liggende i et lite vakuum, men kroppen var fin og jeg tenkte at jeg må kjøre jevnt hele tiden og håpe jeg kunne utnytte utforferdighetene mine i skogspartiet ved grensen og rett etter grensen.
- Ganske riktig, jeg fikk betalt for min tålmodighet. Tok først igjen en rytter i skogen mot grensen og sammen klarte vi å kjøre inn gruppen foran oss ned asfalten etter grensepassering. Det føltes godt og nå tenkte jeg at jeg måtte pakke meg litt inn og hente krefter til resten av løpet. Slik skulle det ikke gå denne dagen. I et lite skogsparti før Prestebakke sov jeg nok litt og klarte å få setet så hardt opp mot baken at det nesten svartnet for meg. Hadde problemer med å trøkke en liten stund og dermed reiste den store gruppen i fra meg. Nå hadde jeg ingen mulighet til å hente den inn igjen. Jeg måtte kjøre mitt løp og det ble over 10 km aleine før neste gruppe tok meg igjen. Hang meg på disse, men skjønte at dette kom til å bli tungt. Var med denne gruppen til det sto igjen ca 10 km av rittet, men da var det slutt og jeg fullførte aleine inn til mål. Tiden ble 2.34.57 og 10.plass i klassen.
- Etter denne lille oppturen, ble fokus rettet mot kanskje året store høydepunkt; Birken. Jeg innledet et veldig godt samarbeid med Flemming Kristiansen fra Spydeberg. Vi kjørte noen knalløkter på sykkelen med fokus på birken. Optimismen var stor når vi satte oss i bilen og kjørte opp mot Rena, men været var ikke på den beste siden i år heller. (Jeg sa i 2009 at det ikke kunne bli verre, noen ord jeg måtte svelge etter birken 2010…)
- Eliteklassen startet kl 15.00 i kaldt regnvær på Rena. Allerede på vei opp mot Skramstadsetra skjønte jeg at dette blir ingen god ”Grenseritt-følelse”. Hard jobbing med hode og bein fra første tråkk. Kom inn i en bra gruppe etter ”trillepartiet” og var med og kjørte aktivt hele veien. Opp mot Midtfjell begynte de første problemene for meg, men jeg beit tenna sammen og hang med gruppa over toppen. Tung i beina og litt nedpsyket jobbet jeg meg videre over fjellet. Prøvde å spise og drikke godt nå. Det var ikke lett, da fingrene var stive i kulda og øynene nesten gjengrodde av grus og dritt. Rosinbakken ble akkurat så hard som mange frykter. Måtte slippe gruppen tidlig og dermed var jeg aleine igjen. Kjørte jevnt og fint etter dette. Ble ikke tatt igjen av noen, man jeg klarte heller aldri å ta igjen gruppen min. Mye hard jobbing brakte meg i mål for 15. gang og tiden ble 3.13.34. Dette holdt til en 31. plass i klassen.
Jeg er nå i full gang mot en ny sesong og ligger bedre an enn noensinne. Dette lover bra, så jeg får håpe jeg holder meg frisk og skadefri.
Mvh
En storfornøyd XEED syklist,
Per Øyvind Alvim
Smaalenene Sykkelklubb.
Smaalenene Sykkelklubb.